Vi leser mye aviser trodde jeg. Etter at jeg begynte å lese aviser på Kindle, NY Times. Independent og Daily Telegraph oppdaget  jeg  at avislesningen min var en illusjon. Kindle avslørte hvor mange artikler jeg hoppet over, og hvor lite jeg leste av hver artikkel.

Dette ville sikkert forholdt seg annerledes,  tenkte jeg, dersom det hadde vært norske aviser på Kindle shop. Så leste jeg et intervju med Michael Wolff i Weekendavisen.  Han innrømmer også hvor lite av stoffet i en papiravis han egentlig leser. Avisen er ikke noe man leser, men et rituale for frokost. Noe man griper til på en kafé eller blar i på T-banen.

Når man slutter å lese papiraviser er det altså egentlig lite man går glipp av.  For man har likevel aldri lest særlig mye i dem. Wolff påstår også at det lille man har lest  ikke har noen særlig verdi.

At kvalitetsjournalistikken er i fare, kjenner vi igjen fra den norske debatten. Wolff drar det hele bare litt lenger, ved å si at den aldri egentlig fantes.

Her hjemme skjærer mediehusene ned på utgifter til journalistikk og velger stoff for å gå etter annonsemarkedet. Det hjelper bare ikke. Særlig ikke når annonsørene får betalt pr. klikk på nettet.  De har endelig forstått at annonsene deres aldri ble lest på papir. De ble bare   bladd i.

Til nå har jeg trodd jeg leste aviser. Weekendavisen tok fra meg den illusjonen.

Les artikkelen: Bla fram til s. 31 i Weekendavisens elektroniske versjon, nr. 46.

Her er Wolffs offisielle webside.